I "Architecture of Migration" utforsker Anooradha Iyer Siddiqi hvordan miljøer knyttet til migrasjon ofte oppfattes som midlertidige og mangler både historie og arkitektur. Siddiqi avdekker derimot at estetiske og materielle landskap i flyktningleirer, selv om de er skapt i forbindelse med nødsituasjoner, bærer med seg komplekse historier, framtidsvisjoner, politiske dynamikker og retorikk. Hennes studie fokuserer spesielt på Dadaab flyktningleirer, etablert i 1991 på grensen mellom Kenya og Somalia. Dette området, som er tett befolket, gir uttrykk for flere tiår med arkitektoniske, planleggingsmessige og designmessige initiativer, samtidig som det speiler et mye eldre bygget miljø med sine egne måter å forstå og formidle på. Siddiqi utfordrer de historieløse fremstillingene av leirer og deres innbyggere ved å konstruere et materielt og visuelt arkiv av Dadaab. Hun avdekker lange migrasjonstradisjoner gjennom arkitekturen, romlige praksiser, landskap og ikonografi som tilhører både flyktninger og humanitære arbeidere. Boken motsetter seg oppfatningene av flyktningleirer som enkle grenseområder, og tilbyr i stedet en dypere forståelse av kompleksiteten og de historiske realitetene som preger disse rommene.
