I boken "Artist, Audience, Accomplice" introduserer Sydney Stutterheim en ny figur inn i historien om performancekunst og beslektede praksiser fra 1970- og 1980-tallet: medhjelperen. Denne figuren inntar roller som øyenvitne, romantisk partner, studieassistent og dokumentarist, og befinner seg i et spenningsfelt mellom de tradisjonelle subjektposisjonene til kunstneren og publikum. De usynlige og ofte uerkjente bidragene fra slike medhjelpere strekker seg utover det som en typisk tilskuer presterer, da de deler ansvaret for produksjonen av kunstverk som kan innebære potensielle etiske eller juridiske avvik. Stutterheim analyserer kunsten til Chris Burden, Hannah Wilke, Martin Kippenberger og Lorraine O’Grady, og viser hvordan hver av dem klokt utviklet strategier for delt skyld som reiste spørsmål om medhjelperens ulike rettigheter og roller. På denne måten argumenterer Stutterheim for at kunstnerens autoritet ikke er suveren, total eller eksklusiv, men snarere flytende og relasjonell.
