I "Authoring Autism" redefinerer M. Remi Yergeau neurodivergens som en identitet—neuroqueerness—heller enn en svekkelse. Gjennom et queer-teoretisk rammeverk fremhever Yergeau de stereotype oppfatningene som fratar autistiske personer deres menneskelighet og muligheten til å definere seg selv. Forfatteren utfordrer også den rådende informasjonskapselen innen kognitiv forskning som ofte opprettholder en passiv oppfatning av autister. Yergeau kritiserer tidlige, intensive atferdsintervensjoner, som bærer likhetstrekk med konverteringsterapi, og stiller spørsmål ved det ableistiske privilegiet som gis til intensjonalitet og diplomati i retoriske tradisjoner. Gjennom en fortellermetode presenterer de et alternativt syn på autistisk retorikk ved å styrke de listige retoriske evnene hos autister og ved å ramme inn autisme som en fortellende tilstand, der autister er best rustet til å definere sin egen erfaring. Yergeau argumenterer for at autisme representerer en queer måte å være på som både omfavner og avviser de tradisjonelle retorikkene, og viser hvordan autister bidrar med unike perspektiver.
