I 'Belated Travelers' tilbyr Ali Behdad en engasjerende kulturell kritikk av reiseskriving fra det nittende århundre og dens dynamiske rolle i europeisk kolonialisme. Senere europeiske reisende til Midtøsten, som ankom for sent til Østen, opplevde en følelse av forsinkelse; en erkjennelse av at de hadde gått glipp av den autentiske opplevelsen som en gang ble tilbudt av en verden som allerede var i ferd med å forsvinne. Behdad argumenterer for at denne nostalgiske lengselen etter det andre inneholder en implisitt kritikk av vestlig overlegenhet, noe som skaper en splittelse innen europeiske diskurser om det fremmede. Ved å ta utgangspunkt i disse innsiktene og ved å bruke maktanalyser inspirert av Foucault, gir Behdad oss en ny kritikk av orientalisme. Denne ses ikke lenger som et koherent og enhetlig fenomen eller en enkelt utviklingstradisjon, men som et komplekst og skiftende felt av praksiser som har basert seg på sin egen ambivalens og øyeblikk av kontinuitet for å sikre og opprettholde seg selv.
