I 'Biennial Boom' utforsker Paloma Checa-Gismero en arkeologi av moderne kunstbiennaler for å avdekke prosessene som førte til at disse utstillingene ble de avgjørende hendelsene i den globale kunstverdenen på slutten av det 20. århundre. Gjennom et tilbakeblikk til de tidlige post-Kald-krigsårene undersøker Checa-Gismero de tidlige versjonene av tre kjente biennaler ved grensene til Nord-Atlanterens liberalisme: Bienal de La Habana, inSITE, og Manifesta. Ved å bruke både arkivmateriale og muntlig historie fra Cuba, Mexico, grenseområdene mellom USA og Mexico, samt Nederland, viser hun hvordan disse biennalene reflekterte en post-Kald krig optimisme for en pacifisert verden, der kunstnerisk og kunnskapsproduksjon skulle bidra til å reparere sosiale, politiske og kulturelle splittelser. Checa-Gismero argumenterer for at disse biennalene, ved å gjenspeile denne optimismen, lettet overgangen av subalterne estetiske genealogier til former som var forståelige for en nyfødt kosmopolitisk global elite – alt sammen under påskudd av kulturell utveksling.
