I sin bok 'Brutalism' utforsker den anerkjente sosiale og kritiske teoretikeren Achille Mbembe den arkitektoniske estetikken knyttet til brutalismen for å belyse vår tid, preget av både riving og produksjon på en global skala. Akkurat som brutalistisk arkitektur skaper en følelse av overveldende tyngde og ødeleggelse, hevder Mbembe at dagens kapitalisme knuser og dominerer alle livets sfærer. I en digital og teknologisk fokusert tidsalder har kapitalismen ført til en kunstiggjøring av menneskeheten og en humanisering av maskiner. Denne utvanning av grensene mellom det naturlige og det kunstige utgjør en planetarisk eksistensiell trussel, der samtidens mål ser ut til å være å fremprovosere en mutasjon av menneskeslekten i en tilstand som er både plastisk og syntetisk. Mbembe argumenterer for at afro-diasporisk tenkning utgjør den eneste løsningen for å bryte med den totaliserende logikken i vår moderne kapitalisme: å reparere det som er ødelagt, utvikle en ny planetarisk bevissthet og gjenoppbygge et fellesskap.
