I 'Climatic Media' tar Yuriko Furuhata for seg klimaengineering fra tidlig på 1900-tallet fram til i dag, med særlig fokus på arvemessige konsekvenser av Japans imperiebygging og dets kaldkrigsallianse med USA. Furuhata utvider dristig rammen for mediestudier ved å utforske teknologier som kjemisk 'konditionerer' jordens atmosfære samt sosialt 'konditionerer' folks atferd. Boken undersøker de mange forsøkene på å overvåke og modifisere både innendørs og utendørs atmosfærer, utført av japanske forskere, teknikere, arkitekter og kunstnere i samarbeid med deres amerikanske kolleger. Furuhata kartlegger de geopolitiske kontekstene av det hun omtaler som klimatiske medier, ved å analysere et variert utvalg av teknologier, inkludert skyfrøing og kunstige snefnugg, digital databehandling brukt til værvarsling og værkontroll, cybernetikk for byplanlegging og overvåking, Nakaya Fujikos tåke-sculpture, samt arkitektoniske eksperimenter fra Tange Lab og Metabolistene, som søkte å utvikle klima-kontrollerte kapselboliger.
