I "Climatic Media" utforsker Yuriko Furuhata klimatisk ingeniørkunst fra begynnelsen av det tyvende århundre til i dag. Boken setter søkelyset på arv og konsekvenser av Japans imperiebygging samt dets kalde krigsallianse med USA. Furuhata utvider med mot til omfanget av mediefagene ved å inkludere teknologier som kjemisk "tilpasser" jordens atmosfære og sosialt "tilpasser" menneskelig adferd. Hun fokuserer spesielt på innsatsen for å overvåke og modifisere innendørs og utendørs atmosfærer av japanske forskere, teknikere, arkitekter og kunstnere i samarbeid med deres amerikanske kolleger. Boken kartlegger de geopolitiske kontekstene av det Furuhata omtaler som klimatisk media, ved å undersøke en rekke teknologier som skyfrøing og kunstige snøkrystaller, digital databehandling brukt til værvarsling og værkontroll, kybernetikk for byplanlegging og politiarbeid, Nakaya Fujikos tåkesculptur, samt de arkitektoniske eksperimentene til Tange Lab og Metabolistene, som søkte å utvikle klimakontrollerte kapselboliger.
