I boken "Cloud Ethics" utforsker Louise Amoore hvordan maskinlæring og algoritmer endrer etikken og politikken i dagens samfunn. Hun konseptualiserer algoritmer som etiske og politiske enheter som er sammenvevd med dataattributter fra mennesker. Amoore viser hvordan algoritmer gir ufullstendige fremstillinger av seg selv, lærer gjennom samspill med menneskelige praksiser, og eksisterer på måter som overskrider kildeteksten deres. Dette innebærer at verken algoritmer eller deres forhold til mennesker kan forstås kun ved å analysere koden deres, og etikk kan ikke innkapsles i algoritmer. I stedet plasserer Amoore det etiske ansvaret for algoritmer i de forholdene av partiskhet og opacitet som preger både menneskelige og algoritmiske beslutninger. For å håndtere dette, foreslår hun det hun kaller skyetikk—en tilnærming som involverer å holde algoritmer ansvarlige ved å engasjere seg med de sosiale og tekniske betingelsene som ligger til grunn for deres utvikling og funksjon.
