I "Crip Spacetime" tar Margaret Price et oppgjør med det konkurransepregede og produktivitetsfokuserte miljøet innen akademia ved å dele de hverdagslige erfaringene til funksjonshemmede akademikere. Gjennom mer enn tre hundre intervjuer og svar fra undersøkelser viser Price at individuelle tilrettelegginger – den primære metoden universitetene benytter for å adressere tilgjengelighet – faktisk kan hindre tilgang snarere enn å forbedre den. Hun argumenterer for at de smerter og urettferdigheter som møter funksjonshemmede arbeidstakere i akademia, fører til at de lever og arbeider i virkeligheter som er fundamentalt forskjellige fra deres ikke-funksjonshemmede kolleger; en unik opplevelse av rom, tid og væren som Price teoretiserer som "crip spacetime". Boken undersøker hvordan funksjonshemming spiller inn i de ekskluderende praksisene som finnes ved universitetene, der flermarginaliserte akademikere møter de største skadene. Price fremhever den kunnskapen som funksjonshemmede akademikere allerede besitter om hvordan man kan oppnå bærekraftige former for tilgjengelighet og oppfordrer modig universitetene til å vike unna individuelle modeller for tilrettelegging.
