Dette spesialnummeret samler utforskninger av crip temporality: hvordan kroppslige og mentale funksjonshemninger former opplevelsen av tid. Bidragene tar for seg aspekter som bruken av tidkrevende tilpasningsteknologier som skjermlesere, langsom arbeidstakt under smerteanfall, eller begrenset skjermtid. Gjennom lettfattelige essay, kunstverker og dikt undersøker forfatterne både rammene og frihetene som crip temporality gir. De presenterer strategier og narrativer for å navigere i akademia som en funksjonshemmet person; gjenoppretter egenomsorg som et verktøy for personlig overlevelse heller enn produktivitet; og illustrerer hvordan crip tid brukes i sammenheng med biopolitiske prosjekter. Ifølge bidragsyterne er crip tid ikke bare en rom for tap og frustrasjon, men også en kilde til frigjøring: de forestiller seg hvordan rettferdighet, tilknytning og glede kan oppstå fra temporaliteter som prioriterer medfølelse fremfor produktivitet.
