Dette nummeret gir en grundig oversikt over det fremvoksende tverrfaglige feltet Kritisk AI, som har som mål å avmystifisere kunstig intelligens. Istedenfor å la seg fascinere av den mytologiseringen som fremstiller AI som en fantastisk og uforståelig svart boks, søker dette feltet å oversette, tolke og kritisere hvordan AI fungerer – fra datainnsamling og modellutforming til beslutningstaking. Kunstnere og forskere utvikler nye metoder, praksiser og konsepter for dette kritiske prosjektet, som både enten henter inspirasjon fra historiske perspektiver og er oppmerksom på de institusjonelle, teknologiske og epistemiske transformasjonene som fortsatt pågår. Bidragsytere til dette spesialnummeret uttrykker kollektivt en slik kritisk tilnærming til AI, som kombinerer humanistisk og teknisk undersøkelse i utforskningen av disiplinære og epistemologiske spørsmål på den ene siden, og teknikker for maskinlæring på den andre siden. Bidragene belyser også noen av de sosiale, kulturelle og etisk-politiske dimensjonene ved maskinlæring innen områder som økologier, kunst og poesi.
