I en tid der litterær kritikkens intellektuelle og politiske betydning ikke lenger er åpenbar, deltar kritikere i en livlig debatt om kritikkens funksjoner og fremtidige retninger. Bidragsyterne til "Critique and Postcritique" deltar i denne diskusjonen ved å vurdere både de strukturelle, metodologiske og politiske potensialene og begrensningene ved kritikk. I kjølvannet av innspillene fra kjente tenkere som Bruno Latour, Eve Kosofsky Sedgwick, Sharon Marcus og Stephen Best, analyserer forfatterne fordelene ved den postkritiske vendingen, samtidig som de undersøker et mangfold av alternative metoder og kritiske tilnærminger. Boken tar for seg ulike emner, inkludert utfordringen av skillet mellom overfladisk og dyp lesning, hvordan kritikkbaserte teorier har formet romanutviklingen, samt Donna Haraways feministiske epistemologi og objektivitet. Videre argumenterer forfatterne for en 'håpefull' kritisk disposisjon, fremhever forskjellene mellom lesing som metode og kritikk som sjanger, og stiller spørsmål ved kritikkens effektivitet i møte med komplekse problemstillinger.
