I "Dissident Practices" utforsker Claudia Calirman over seks tiår med visuell kunst skapt av fremtredende og nye brasilianske kvinnelige kunstnere fra 1960-tallet og frem til i dag. Boken dekker en periode som spenner fra militærdiktaturets dager til demokratiets gjenkomst på midten av 1980-tallet, de sosiale endringene på 2000-tallet, oppblomstringen av høyresiden mot slutten av 2010-årene, samt den nylige utviklingen av en åpenbart feministisk kunstpraksis. Til tross for at de ble ansett som sentrale figurer i brasiliansk kunst, måtte disse kunstnerne fortsatt kjempe mot motgang og begrensninger på grunn av sitt kjønn. Mange av dem avviste begrepet feminisme på 1960- og 1970-tallet, men Calirman gir en nyansert beskrivelse av hvordan de responderte på autoritære regimer, engasjerte seg med traumene etter militærdiktaturet, utfordret sosiale kjønnsnormer, og kjempet mot kvinneobjektivisering. Gjennom sin kamp mot sosiale urettferdigheter, maktstrukturer og statlig vold, skaper disse kunstnerne politisk handlekraft i et samfunn der kvinner fortsatt er mål for brutalitet.
