Eco-Nationalism utforsker den bemerkelsesverdige oppblomstringen av anti-kjernekraftbevegelsen i den tidligere Sovjetunionen i løpet av den tidlige perestrojka-perioden, samt bevegelsens uventede suksesser på slutten av 1980-tallet og den betydelige nedgangen etter 1991. Forfatter Jane I. Dawson argumenterer for at anti-kjernekraftaktivismen, en av de mest dynamiske sosiale kreftene som oppsto i denne perioden, i stor grad var en surrogat for et gjennomgripende nasjonalisme og et virkemiddel for å kreve økt lokal selvbestemmelse under det sovjetiske systemet. Istedenfor å representere dyptfølte miljømessige og anti-kjernekraft overbevisninger, var denne aktivismen egentlig en politisk innsats som reflekterte utbredte anti-sovjetiske følelser og et nag mot Moskvas dominans over regionen—en innsats som i stor grad forsvant med oppløsningen av Sovjetunionen. Dawson kombinerer en teoretisk ramme basert på modeller av sosiale bevegelser med omfattende feltforskning for å sammenligne hvordan nasjonalisme, regionalisme og andre politiske krav ble inkorporert i denne konteksten.
