I boken "Engineering Vulnerability" undersøker Sarah E. Vaughn klimaadapsjon i lys av de pågående prosessene knyttet til bosettingskolonialisme og globale initiativer for å håndtere klimaendringer, som alle har som mål å påvirke livene til de mest sårbare i verden. Hennes casestudie fokuserer på Guyana etter de katastrofale oversvømmelsene i 2005 som rammet landets atlantiske kystsletten. De påfølgende ingeniørprosjektene avdekker de usikre forutsetningene for klimaadapsjon og hvordan oversvømmelsene kan forme guyaneres forventninger om rase og (u)likhet. Gjennom en grundig analyse av samproduksjonen av rase og sårbarhet, belyser Vaughn hvorfor klimaadapsjon får betydning for vår forståelse av både fortiden og den fortsatte menneskelige bosettingen i et område. Slike forståelser blir særlig tydelige, ikke bare gjennom uenighetene mellom eksperter og vanlige borgere om ressurser, men også i deres fokus på den etiske praksisen rundt teknovitskap over tid. Ved å nærme seg klimaadapsjon på denne måten, avdekker Vaughn dybden av utfordringene knyttet til sårbarhet.
