I "Essay on Exoticism" utforsker Victor Segalen begrepet 'den Andre' – en kilde til både frykt og fascinasjon, samt et symbol på ulikhet som både demoniseres og romantiseres. I det moderne akademiske landskapet florerer teorier om alteritet og kulturelt mangfold. Segalens tidlige forsøk på å teoretisere det eksotiske utgjør en sentral referanse for diskusjoner om forskjellighet, mangfold og etnisitet. Verket, skrevet over en periode på fjorten år mellom 1904 og 1918, faller sammen med høytiden av imperialismen og undersøker hva Segalen betegner som 'ekte eksotisme'. Han ønsket å erstatte de tårnhøye og romantiske forestillingene om eksotisme fra det nittende århundre og rettlede sine samtidige fra å redusere eksotismen til begrepet 'kolonialisme'. Gjennom sin kritikk utvikler han en mekanisme for å sette pris på kulturell forskjell, som han mener bør sees på som en estetisk og ontologisk verdi, snarere enn å bli assimilert. "Eksotismens kraft er ikke noe annet enn evnen til å tenke annerledes", skriver han. Segalens banebrytende arbeid tilbyr en dypere forståelse av hvordan vi kan forholde oss til det fremmede.
