I dette banebrytende verket av forskning avdekker Laura Doyle den sentrale og formative rollen som rase har hatt i utviklingen av en transnasjonal, engelskspråklig litteratur gjennom tre århundrer. Doyle identifiserer et gjentakende frihetsnarrativ, organisert rundt kryssingen av Atlanterhavet, og viser hvordan dette narrativet strukturerer tekstene til både afrikansk-atlantiske og anglo-atlantiske forfattere. Videre belyser hun hvordan dette narrativet formes gjennom underliggende intertekstuelle utvekslinger mellom de to tradisjonene. For anglo-atlantiske forfattere finner Doyle opprinnelsen til dette fortellingen tilbake til det syttende århundre. Hun argumenterer for at parlamentsmedlemmer, religiøse flyktninger og nye atlantiske handelsmenn sammen skapte en rasistisk retorikk som gjorde at engelskmennene så på seg selv som et 'innfødt', 'frihetselskende', 'anglo-saksisk' folk som kjempet mot en tyrannisk utenlandsk konge. Fortellingene om en nærmest ruinøs, men triumferende reise over Atlanterhavet til frihet kom til å gi en narrativ uttrykk for denne heltemodige anglo-saksiske identiteten—i romaner, memoarer og annet litterært arbeid.
