I boken 'How Do We Look?' utforsker Fatimah Tobing Rony transnasjonale bilder av indonesiske kvinner som et grunnlag for å teoretisere begrepet hun kaller visuell biopolitikk. Dette refererer til hvordan visuell representasjon kan bestemme hvilke liv som anses som mer verdifulle enn andre. Rony avdekker mekanismene bak visuell biopolitikk ved å analysere Paul Gauguins portrett av Annah la Javanaise fra 1893 – en 13 år gammel jente som ble menneskehandlet og funnet vandrende på gatene i Paris – samt amerikanske etnografiske og dokumentarfilmer. Hver gang fremstilles den indonesiske kvinnen i en lyssetting av primitivisme, villhet, kolonialisme, eksotisme og til og med folkemord. Boken belyser også motstandsdyktige handlinger mot visuell biopolitikk, som kommer til uttrykk i film, litteratur og fotografering. Rony trekker frem verker som Rachmi Diyah Larasatis 'The Dance that Makes You Vanish', Vincent Monnikendams 'Mother Dao' fra 1995, og de samarbeidende filmene til Nia Dinata, som utfordrer de naturaliserte synsskjemaene som rettferdiggjør utnyttelse, avhumanisering og den tidlige døden til mennesker.
