I de siste årene har «research-creation» - en akademisk aktivitet som betrakter kunstpraksiser som forskningsmetoder i seg selv - fått en fremtredende plass gjennom organiske sammenhenger mellom kunst og tverrfaglige humaniora. Denne utviklingen har blitt støttet av universiteter som ønsker å styrke sin offentlige profil. I boken "How to Make Art at the End of the World" argumenterer Natalie Loveless for at research-creation er både et redskap for å produsere banebrytende akademisk arbeid og en metode for å forvandle undervisning og forskning innen dagens neoliberale universitetskontekst. Ved å trekke på ulike perspektiver, fra feministisk vitenskapsstudier til psykoanalytisk teori, og hennes egne erfaringer som rådgiver for studenter på bachelor- og masternivå, fremhever Loveless verdien av eksperimentelle, kunstnerisk drevne undervisningsmetoder. Research-creation arbeider for å gjøre hverdagen ved akademiske institusjoner mer pedagogisk, politisk og emosjonelt bærekraftig, samtidig som den blir mer responsiv overfor sosiale og økologiske rettferdighetsspørsmål.
