I midten av 2010-tallet oppsto et engasjert fellesskap av historiefortellere, mediekunstnere og teknologiske innovatører i Los Angeles, som samlet seg rundt virtual reality (VR) med troen på at teknologien kunne være en løsning på samfunnets utfordringer. I boken 'In the Land of the Unreal' tar Lisa Messeri oss med på en etnografisk utforskning av dette miljøet som så på VR som en 'empati-maskin' som kunne gi innblikk i ulike sosiale realiteter. Messeri beskriver hvordan, etter #MeToo-bevegelsen, motreaksjonen mot Silicon Valley og turbulensen under Trump-administrasjonen, ble det forestilt at VR – hvis den ble drevet av kvinner og andre marginaliserte stemmer – kunne bidra til å skape en bedre verden. Gjennom sitt arbeid belyser Messeri drømmene og fantasiene som ga næring til denne visjonen, samtidig som hun avslører paradokset i forsøkene på å bruke en enkelt VR-opplevelse for å helbrede en splittet virkelighet med mange motstridende sosiale sannheter. Hun teoretiserer denne dynamikken som uvirkelig, og påpeker hvordan drømmer om empati kolliderer med virkelighetens motsetning til et 'felles' gode. Med 'In the Land of the Unreal' navigerer Messeri i denne komplekse og fascinerende diskursen.
