Boken "Kingdom of Beauty" utforsker hvordan oppdagelsen av mingei, eller folkekunst, av japanske intellektuelle på 1920- og 1930-tallet var avgjørende for den komplekse prosessen hvor Japan utviklet seg til både en moderne nasjon og en imperialistisk verdensmakt. Kim Brandts grundige fremstilling av mingei-bevegelsen plasserer dens opprinnelse i koloniale Korea, der middelklasse japanske kunstnere og samlere oppdaget at imperialismen ga dem unike muligheter til å samle kunstobjekter og oppnå sosial, kulturell og til og med politisk innflytelse. Senere samarbeidet mingei-entusiaster både med og imot ulike grupper, inkludert statlige tjenestemenn, fascistiske ideologer, rivaliserende folkekunstorganisasjoner, lokale håndverkere, redaktører for aviser og magasiner, samt ledere i varehus, for å fremme sin egen visjon av vakker velstand for Japan, Asia og hele verden. I sin analyse av mingei-aktivismen tar Brandt også for seg kjente skikkelser som Yanagi Muneyoshi, Hamada Shoji og Kawai Kanjiro.
