Følelsen av at velvære er både flyktig og urettferdig fordelt er noe som oppleves av både rike og fattige i alle samfunn. For å utforske denne eksistensielle misnøyen har antropologen Michael Jackson reist til Sierra Leone, et land som nylig ble beskrevet av en FN-rapport som det "minste beboelige" stedet i verden. Her besøker han landsbyen hvor han utførte sitt første etnografiske feltarbeid i 1969–70 og bodde i 1979. Jackson argumenterer for at afrikanere alltid har måttet håndtere eksterne krefter som truer deres liv og levebrød. Disse kreftene har inntatt forskjellige former gjennom tidene—slavehandel, krig, epidemiske sykdommer, kolonial dominans, statlig innblanding, økonomisk utnyttelse og korrupte regjeringer. Til tross for de ulike omstendighetene, reagerer de mennesker i fattige samfunn med en blanding av magiske og praktiske strategier, på samme måte som velstående vestlige ofte gjør når de konfronteres med terrortrusler, ulovlig immigrasjon, markedskollaps, og økonomisk resesjon. Boken tar opp både problematikken rundt velvære og stiller spørsmål ved hva som egentlig gir mening i livet.
