Denne utgaven tar for seg arven etter kunsten som ble stjålet av nazistene, med utgangspunkt i oppdagelsen av den berømte Hildebrand Gurlitt-samlingen av stjålne kunstverk i Tyskland i 2012. Da den tyske regjeringen avklassifiserte saken nesten to år senere, avdekket dette skandalen dype og fundamentale spørsmål knyttet til kunsthandlernes rolle under det tredje riket, maskineriet bak de nazistiske svarte markedene for kunstverk og manglene ved avnazifiseringen etter krigen. Den har også belyst hvordan domstoler og myndigheter har mislyktes i å behandle krav om stjålne kunstverk, samt viljen fra museenes side til å fastslå opprinnelsen til tusenvis av plyndrede kunstverk. Bidragsyterne i denne utgaven analyserer kontinuiteten i kunsthandelsforetak og auksjonshus fra nazitiden til den føderale republikken, og de evaluerer den nåværende politiske og kulturelle debatten omkring håndteringen av disse kunstverkene.
