I "or, on being the other woman" utforsker Simone White dynamikken i det moderne, svarte feministiske livet. Gjennom dette boklange diktet benytter White seg av en blanding av poesi, essays, personlige fortellinger og kritisk teori, hvor hun belyser de narrative kompleksitetene ved å skrive og leve som svart kvinne og artist. Hun tar for seg det sosiale livet i det svarte samfunnet, fra kunst og morskap til trapmusikk og kjærlighet, som hun beskriver som dypt problematisk, samtidig som hun reflekterer over hvordan dette kan isolere og straffe svarte kvinner. Videre undersøker hun hva som utgjør seksuell frihet, samt belønningene og farene som følger med det. White mediterer over trapmusikk, og hvordan artister som Future og Meek Mill, sammen med lydbildene fra trommemaskiner, uttrykker både lengsel og den svarte opplevelsen. Ved å kartlegge presset i den ordinære svarte kvinnenes liv, utfordrer White språkets grenser og viser hvordan disse grensene kan danne grunnlag for nye uttrykksformer.
