I "Pollution Is Colonialism" presenterer Max Liboiron en ny forståelsesramme for vitenskapelige forskningsmetoder, og hvordan disse kan være både i tråd med og i opposisjon til kolonialisme. Liboiron påpeker at selv når forskere arbeider mot gode mål, er miljøvitenskap og aktivisme ofte basert på et kolonialt verdensbilde og eiendomsrett til land. Boken fokuserer spesielt på plastforurensning og fremlegger en antikolonial vitenskapelig praksis som er i samsvar med urfolks, spesielt Métis, konsepter om land, etikk og relasjoner. Ved å trekke på sitt arbeid i Civic Laboratory for Environmental Action Research (CLEAR) – et antikolonialt vitenskapslaboratorium i Newfoundland, Canada – belyser Liboiron hvordan forurensning ikke bare er et symptom på kapitalisme, men en voldsom manifestasjon av koloniale relasjoner til land som gjør krav på tilgang til urfolkets territorium. Liboirons kreative, levende og engasjerte tekst avviser teorier om forurensning som åpner for urfolkets land til fordel for nybyggere og koloniale mål. På denne måten utfordrer deres metodikk eksisterende narrativer og setter spotlight på viktige etiske problemstillinger rundt kolonialisme og miljørettferdighet.
