Hvordan kan vitenskapelige teorier bidra til moderne forståelser av kroppslighet innen humaniora og samfunnsvitenskap? I særdeleshet, hvordan legger nevrovitenskapelig forskning til rette for nye tilnærminger til teorier om sinn og kropp? Feminister har ofte kritisert nevrovitenskapene for biologisk reduksjonisme, men Elizabeth A. Wilson argumenterer for at nevrologiske teorier – spesielt visse forklaringer på depresjon, seksualitet og følelser – er nyttige for feministiske teorier om kroppen. I stedet for å peke på de konforme tendensene i nevrovitenskapene, fremhever Wilson deres evne til reinvensjon og transformasjon. Ved å fokusere på detaljene i nevronforbindelser, subkortikale baner og refleksjoner, antyder hun at de sentrale og perifere nervesystemene er sterkt forbundet med seksualitet, følelsesmessige tilstander, kognitive appetitter, samt andre organer og kropper på måter som ikke er fullt ut anerkjent i feministisk litteratur. Enten hun reflekterer over Simon LeVays hypotese eller utforsker andre aspekter, gir Wilson leserne en dypere forståelse av kroppens kompleksitet og dens relasjoner til våre psykologiske og emosjonelle liv.
