John Cages sterke motstand mot innspilt musikk er velkjent. Han kritiserte gjentatte ganger hvordan opptak av musikk sto i kontrast til hans egne kunstneriske visjoner. I boken 'Records Ruin the Landscape' presenterer David Grubbs et argument som retter blikket mot hvordan nye sjangre innen eksperimentell og avantgarde musikk på 1960-tallet var særlig lite egnet til å bli representert i form av innspillinger. Dette inkluderer indeterminert musikk, langvarig minimalisme, tekstoppskrifter, happenings, live elektronisk musikk, fri jazz og fri improvisasjon. Hvordan kunne disse flyktige kunstneriske praksisene blitt tilstrekkelig fanget opp på en LP? I sin samtid var det få av disse verkene som ble utgitt i innspilt format. I dag har imidlertid lyttere tilgang til musikken fra denne epoken ikke bare gjennom et overflod av LP- og CD-utgivelser av arkivopptak, men også i enda større grad gjennom fildeling på Internett og nettressurser. Dagens lyttere lærer om den eksperimentelle musikken fra den tiden gjennom de innspilte artefaktene fra komposerne.
