I "Refrains for Moving Bodies" utforsker Derek P. McCormack hvilke eksperimenter med erfaring som kan finne sted i de affektive rommene som oppstår når kroppene beveger seg. Han trekker frem nye forbindelser mellom tenkere som Henri Lefebvre, William James, John Dewey, Gregory Bateson, Félix Guattari og Gilles Deleuze, og argumenterer for en kritisk og bekreftende eksperimentalisme som reagerer på mulighetene disse rommene gir for å tenke nytt og omforme kart over erfaring. Gjennom å fremheve de rytmiske og atmosfæriske kvalitetene ved disse rommene, viser han den spesielle verdien av Deleuze og Guattaris begrep 'refreng' for å tenke og diagrammere affekt, kropper og rom-tider sammen på kreative måter. Dette konseptet settes i arbeid for å animere empiriske møter med praksiser og teknologier som spenner fra danse-terapi, koreografi, radiosportkommentarer til musikkvideoer. Resultatet er et kart over eksperimentell deltakelse som fremfører og avdekker.
