I «Ruderal City» tar Bettina Stoetzer for seg forholdet mellom mennesker, planter og dyr i det moderne Berlin, hvor livene deres utspiller seg i ruinene av europeisk nasjonalisme og kapitalisme. Hun utvikler begrepet «ruderal», som opprinnelig beskriver den mangfoldige naturen som vokser i ubarmhjertig terreng som grus, veiskulder, jernbanespor og sprekkene i fortauene, for å teoretisere Berlin som en såkalt 'ruderal by'. Stoetzer utforsker steder både i og rundt Berlin som har hatt en betydningsfull rolle i den tyske nasjonale fantasien – som hager, skoger, parker og grusmarker – for å belyse hvordan rasemessige, økonomiske og kjønnsbaserte ulikheter former stridigheter om nåtidens bruk og kunnskap om urban natur. Gjennom feltarbeid med gartnere, botanikkere, migranter, flyktninger, offentlige tjenestemenn og naturinteresserte, og ved å kartlegge både menneskelige og ikke-menneskelige verdener, gir Stoetzer et omfattende etnografisk portrett av Berlins etterkrigsøkologier, som avdekker fremtidige muligheter som vokser frem i marginalene av europeiske byer.
