I «Slavery and the Invention of Dutch Art» undersøker Caroline Fowler den viktige rollen som den transatlantiske slavehandelen spilte i produksjonen og utviklingen av nederlandsk kunst på 1600-tallet. Mens debatten om bildene i det 16. århundre i Europa handlet om kriser knyttet til fremstillingen av guddommelighet, hevder Fowler at fremveksten av den transatlantiske slavehandelen skapte et visuelt felt preget av usikkerhet rundt hvordan liv kunne omgjøres til eiendom. Hun viser hvordan utviklingen av landskaps-, maritime- og botaniske malerier var dypt sammenvevd med den økonomiske ekspansjonen av slaveriet. I tillegg vurderer hun hvordan etableringen av et av de første kunstmarkedene var uadskillelig fra handelen med menneskeliv som chattel-eiendom. Ved å lese 17. århundres juridisk teori, naturhistorie, inventar, og politiske pamfletter sammen med samtidsdikt, teori og filosofi fra svart feminisme og den afrikanske diaspora, belyser Fowler hvordan ideene om eiendom og behandling av mennesker har et intrikat samspill.