I boken 'South of Pico' utforsker Kellie Jones hvordan kunstnere i de svarte samfunnene i Los Angeles på 1960- og 1970-tallet skapte en livlig, produktiv og engasjert aktivistisk kunstscene, til tross for strukturell rasisme. Boken fremhever betydningen av afroamerikansk migrasjon, samt bolig- og arbeidsmarkedspolitikken i L.A., for å vise hvordan verkene til svarte kunstnere som Betye Saar, Charles White, Noah Purifoy og Senga Nengudi uttrykte erfaringene knyttet til migrasjon, urban fornyelse i Los Angeles og restriksjoner på svart mobilitet. Jones karakteriserer disse verkene som moderne migrasjonsfortellinger, som ser tilbake for å vurdere både reelle og forestilte fremtider. Hun belyser også disse kunstnernes forhold til gallerier og museumskultur, samt etableringen av svart-eide kunstrom. Med 'South of Pico' utvider Jones forståelsen av historiene om svart kunst og kreativitet i Los Angeles og utover.
