I "Streaming Music, Streaming Capital" tar Eric Drott for seg den politiske økonomien knyttet til nettbaserte musikkstrømmetjenester. Han analyserer hvordan strømmetjenester har omorganisert produksjon, distribusjon og konsum av musikk, med fokus på sentrale aspekter ved denne nye musikkøkonomien. Drott belyser betydningen av datainnsamling, spillistor, nye metoder for opphavsrettshåndhevelse, og beregningen av lyttemetrikker. Samtidig synliggjør han hvordan strømmetjenester fremhever musikkens utfordringer innenfor eksisterende eiendomsrettsordninger, noe som krever en bredere vurdering av musikkens komplekse og motstridende forhold til kapitalismen. Drotts analyse handler ikke bare om hvordan musikk blir formatert i tråd med dominerende økonomiske verdier; like viktig er det å forstå hvordan musikk unngår slike mål, noe som kan true musikkens verdi ved å redusere den til en billig og overflødig ressurs. Ved å undersøke spenningene mellom strømmetjenesters fordeler og fallgruver, kaster Drott lys over musikkens plass i den digitale tidsalder.
