I 'The Color Black' tar Beeta Baghoolizadeh for seg de to sammenkoblede prosessene av slaveri og utvisking av svarte mennesker i Iran i løpet av det nittende og tyvende århundre. Hun viser hvordan geopolitiske endringer og teknologiske fremskritt i det nittende århundre gjorde østafrikanske slaver unikt synlige i sine roller som tjenere i de velstående og elite iranske husholdningene. I denne tidsperioden ble svarthet, afrikansk identitet og slaveri sammenvevd og omgjort i iranske forestillinger. Etter slutten på slaveriet i 1929 innebar gjennomføringen av avskaffelse en aktiv prosess med utvisking på nasjonal skala, noe som har ført til en kollektiv glemsel om slaveri og rasisme som vedvarer den dag i dag. Utviskingen av slaveri resulterte også i en utvisking av svarte iranere. Baghoolizadeh benytter seg av fotografier, arkitektur, teater, sirkusforestillinger, aviser, filmer og mer for å dokumentere hvordan synlighetens politikk formet diskusjoner rundt slaveri og avskaffelse i løpet av det nittende og tyvende århundre.
