I boken 'The Meaning of Soul' presenterer Emily J. Lordi en ny forståelse av det berømte, men ofte unnvikende konseptet soul. Hun argumenterer for at soul på 1960-tallet ble et symbol på en kulturell tro på svart motstandskraft, uttrykt gjennom ulike musikalske praksiser som kreative coverversjoner, falsetto-vokaler, improversasjoner og falske avslutninger. Gjennom disse sjelestilene fremførte artister som Aretha Franklin, Donny Hathaway, Nina Simone, Marvin Gaye, Isaac Hayes og Minnie Riperton en virtuos overlevelseskunst som bidro til å styrke svarte samfunn i en tid preget av både fare og håp. Arven etter disse soul-kunstnerne har senere blitt gjenopplivet av stjerner som Prince, Solange Knowles og Flying Lotus. Ved å bryte med tidligere oppfatninger av soul som en vag, maskulin politisk bevegelse knyttet til Black Power-bevegelsen, tilbyr Lordi en visjon av soul som fremhever kompleksiteten i musikalsk håndverk, de personlige og samfunnsmessige betydningene av musikken, den dynamiske utviklingen av soul over tid, samt den sentrale rollen svart kultur har spilt.
