I denne kraftfulle kritikken tar den anerkjente historikeren og filosofen Evelyn Fox Keller for seg debattene om natur og næring, inkludert de vedvarende stridighetene angående rollene som gener og miljø spiller i utformingen av individuelle egenskaper og atferd. Keller er særlig opptatt av hvordan det opposisjonelle "versus" ble innført mellom natur og næring, samt hvordan skillet som denne motsetningen avhenger av – ideen om at natur og næring kan skilles – har blitt tatt for gitt. Hun stiller spørsmål ved hvordan illusjonen om et rom mellom natur og næring fikk fotfeste i våre tanker, og hvorfor den er så hardført. Keller avdekker at antagelsen om at innflytelsene fra natur og næring kan separeres, ikke er tidløs eller universell, men snarere en forestilling som oppsto i den anglo-amerikanske kulturen på slutten av det nittende århundre. Hun viser at den tilsynelatende klare debatten om natur og næring er full av inkonsistenser og omfatter mange ulike spørsmål.
