I "The Sovereign Self" utforsker Grant H. Kester diskursen om estetisk autonomi fra dens røtter i opplysningstiden til avant-garde prosjekter og bevegelser i det nittende og tidlige tjueårhundre. Kester følger ideen om estetisk autonomi – en oppfatning av at kunst burde være uavhengig av sosiale krefter, samtidig som den evner å reflektere kritisk over samfunnet – gjennom tenkere som Kant, Schiller, Hegel, Marx og Adorno. Han kritiserer bruken av estetisk autonomi som grunnlag for å forstå kunstens natur og det skiftende forholdet mellom kunst og revolusjonær praksis. Kester viser hvordan dominerende diskurser om estetisk autonomi gjenskaper de samme formene av borgerlig liberalisme som de selv påstår å utfordre. Ved å analysere avant-garde kunst og politiske bevegelser i Russland, India, Latin-Amerika og andre steder, utvikler Kester en ny teori om estetikk som går utover autonomi. Til slutt demonstrerer Kester at spørsmålet om estetisk autonomi har vidtrekkende konsekvenser.
