I "The Time beneath the Concrete" argumenterer Nasser Abourahme for at bosettingskolonialisme alltid er like mye et forsøk på å erobre tid som det er å erobre land. Boken tar utgangspunkt i de palestinske flyktningleirene, opprettet som følge av den voldelige elimineringen i Israels grunnleggelse. Abourahme viser hvordan disse leirene blir det primære stedet hvor bosettingskoloniale forsøk på å dominere rom og tid møter en urfolks nektelse. Sett fra leirene fremstår Israel som et bosettingskolonialt prosjekt preget av sin manglende evne til å gå videre fra fortiden – et prosjekt som sitter fast i sitt grunnleggende erobringsøyeblikk. Samtidig er den palestinske insisteringen på returen en avvisning av fortidens lukking inn i bosetternes fremtid. Den palestinske kampen skjer ikke bare i den åpne tiden av avskaffelsen; den skjer over denne tiden. Den kampen, som Abourahme demonstrerer, er en form for antikolonial nektelse som henter sin styrke ikke fra en avgjørende slutt, men nettopp fra usikkerhet og opprettholdelse.
