I "The Universal Machine", det avsluttende verket i trilogien "Consent Not to Be a Single Being", tar Fred Moten leserne med på en dypgående utforskning av emner som frihet, fangenskap og selvoppfatning. Gjennom tre essays belyser han tanker fra filosofer som Emmanuel Levinas, Hannah Arendt og Frantz Fanon. Moten vever sammen deres ideer med perspektivene til kunstnere og musikere som William Kentridge og Curtis Mayfield, og stiller spørsmål ved forholdet mellom svarthet og fenomenologi. Med sin karakteristiske stil tar han for seg Levinas' tanker om flukt, Arendts syn på antiblackness gjennom Mayfields virtuositet, og viser hvordan Fanons fenomenologi bidrar til en dypere forståelse av svart sosial identitet. Dette verket er ikke bare en teoretisk intervensjon, men også et kraftfullt argument for svarthet som en kritisk kategori for analyse, og skaper dermed et monumentalt bidrag til samtiden.
