I boken 'Together, Somehow' utforsker Luis Manuel Garcia-Mispireta hvordan mennesker finner måter å komme overens på og dele dansegulv, stemning og lyd. Med utgangspunkt i erfaringene fra minimal techno- og housemusikkmiljøene i Chicago, Paris og Berlin i overgangen til det nye årtusener, forklarer Garcia-Mispireta dette båndet gjennom det han betegner som 'fremmed-intimitet'. Dette begrepet beskriver den varme, delingen og sårbarheten som ofte oppstår mellom mennesker under populær elektronisk dansemusikk. Han viser hvordan følelser smører forbindelsene mellom musikk og dansere. Intense felles opplevelser av lyd og berøring bidrar til å skape en følelse av tilhørighet til en større sosial verden. Likevel påpeker Garcia-Mispireta at denne følelsen av tilhørighet kan være vag, flytende, og kan skjule ekskluderinger og urettferdigheter. Ved å vise hvordan det å dele et dansegulv involverer følelser, berøring, lyd, seksualitet og subkultur, omdefinerer Garcia-Mispireta intimitet og tilhørighet i sammenheng med dansende folkemengder.
