Leberecht Migge (1881-1935) var en av de mest nyskapende landskapsarkitektene tidlig på 1900-tallet. Gjennom sitt arbeid, som spenner fra store byparker til boligområder med hagekasser, hadde han som mål å skape funksjonelle grønne rom som både kunne møte de miljømessige utfordringene i de industrielle storbyene og forbedre livsvilkårene i det moderne samfunnet. Migges konsept om 'hagekultur' fanget essensen av de progressive reformbevegelsene i tidlig 1900-tall i Tyskland, samtidig som det var unikt ved å foreslå en helhetlig rolle for planlegging av åpne rom innenfor denne visjonen. Den nasjonalistiske retorikken i 'Garden Culture of the Twentieth Century' gir boken karakter av et politisk manifest fra sen Kaiserreich, og dens dype innflytelse innen Siedlung-samfunnene i Weimar-epoken vitner om dens varige kulturelle betydning. Kanskje ligger bokens største betydning i Migges fokus på de sosioøkonomiske fordelene med urbane hagebruk, noe som forutså både fremtidige trender og utviklinger innen dette feltet.
