Den enorme økonomiske og strategiske betydningen av provinsen 'Afrika' har gjort Maghreb til en høyt omstridt region i bysantinsk tid. Den har tiltrukket seg interesse fra både det romerske (byzantinske) imperiet, berberkongedømmer og, etter hvert, muslimske arabere, som alle har hatt som mål å vinne, kontrollere og utnytte området til sin egen fordel. Historikere har ofte betraktet det bysantinske forsøket i Afrika som en utvilsom nederlag. Boken «North Africa under Byzantium and Early Islam» vurderer imidlertid denne pessimistiske oppfatningen på nytt ved å undersøke elementene av romano-afrikansk identitet som gav kontinuitet i en periode preget av bemerkelsesverdige omveltninger. Den søker også å forstå transformasjonene i det afrikanske samfunnet i lys av den bredere post-romerske middelhavssammenhengen. Kapitlene i denne boken tar for seg ulike emner, inkludert arven etter vandalstyret i Afrika, historiografi og litteratur, kunst og arkitekturhistorie, arkeologien til byer og deres omkringliggende landsbygd, økonomien, familien, teologi, helgenkult og berbere.
