Dynastic Politics in the Age of Diocletian, AD 284-311 av Byron Waldron

I året 293 e.Kr. ble den romerske verden kastet inn i et dristig nytt eksperiment i regjering. Fire soldater delte imperiet mellom seg: to senior-keisere, Diocletian og Maximian, samt to junior-keisere, Constantius og Galerius. Dette regimet, nå kjent som Tetrarkiet, engasjerte seg i dynastisk makt på helt ukonvensjonelle måter. Diocletian og Maximian presenterte seg som brødre til tross for at de ikke var relatert. Videre motarbeidet Diocletian og Galerius gjentatte ganger de dynastiske ambisjonene til de enkelte Tetrarkene og deres sønner. Sønner ble ulike ganger brukt som gisler, symboler på imperial enhet og mulige mål for attentater. Betydningen av kvinner for den keiserlige selvrepresentasjonen ble sterkt redusert. Dette er den første boken som fokuserer på Tetrarkiet som en keiserlig dynasti. Gjennom en analyse av dynastiet sett fra Roms hærer, presenterer den Tetrarkisk dynasti som et militært eksperiment, skapt av et nettverk av provinsielle yrkessoldater og tilpasset behovene i de ulike regionene.