"Brief an den Vater" er en dyptgående og personlig tekst skrevet av Franz Kafka i 1919, som aldri ble sendt til sin far. Denne betydningsfulle skriften ble publisert posthumt i 1952 i tidsskriftet Neue Rundschau og har siden blitt en viktig kilde for psykoanalytiske og biografiske studier av Kafkas liv og virke. Bakgrunnen for brevets skriving finner man i Kafkas forlovelse med Julie Wohryzeck, som han møtte under et kuropphold i Schelesen (Bøhmen) i januar 1919. Hans far, Hermann Kafka, reagerte negativt på sønnens valg av partner, noe som antas å ha utløst behovet for å formulere denne intense og selvreflekterte teksten mellom 10. og 13. november 1919. Brevet, som strekker seg over hele 103 håndskrevne sider, viser Kafkas forsøk på å bearbeide sin konflikt med faren. Gjennom brevet utforsker han dyptgående følelsen av en fundamental uoverensstemmelse mellom dem, hvor han tillegger mange av sine livsproblemer til denne totale forskjellen i væremåte. Kafka tar en nærmere titt på karaktertrekkene til sin far, som beskrives som kraftfull, impulsiv og både hissig og autoritær. Dette brevet fungerer som et vindu inn i Kafkas psyke og forholdet til sin far, og står som en fascinerende analyse av familierelasjoner og identitet.
