"Der Nachsommer" er en roman i tre bind av Adalbert Stifter, og regnes som en av de betydningsfulle bildningsromanene fra 1800-tallet. Romanen skildrer en idealisert og delvis syntetisk reise for en ung person på vei mot voksenlivet, beskyttet fra livets harde realiteter. Med "Nachsommer" tar Stifter for seg to sentrale temaer innen realismen, nemlig litteratur og vitenskap. Verket fokuserer spesielt på litteraturen og fungerer som både en bildnings- og oppdrageroman, der det legges vekt på både naturvitenskapelige aspekter og utvikling av karaktertrekk. Romanen inneholder både tragiske og lyse kjærlighetshistorier; til tross for disse, forblir kjærligheten "ren" og kysk. De elskende forholder seg ofte tilbakeholdt og sjenert, til og med ved tanken på den de holder kjær, slik at et kyss fremstår som en mektig utblåsning av følelser. I denne fortolkningen blir ro og (selv)beherskelse det ultimate målet for kjærligheten, snarere enn en bare søken etter følelsesmessig tilfredsstillelse. Kjærlighet oppfattes ikke som noe hverdagslig, men som noe dyrebart og sjeldent.
