Når natten senker seg, opplever den navnløse fortelleren en kamp mot tankene som rir ham frem og tilbake. Natten blir for ham et symbol på dyp ensomhet, men også det eneste tidspunktet hvor hans tanker og minner uventet dukker opp, ofte vekker ham i løpet av natten. Hans tanker drive ham tilbake til fortiden, til det landsbygdsheimmet i Combray og de menneskene som en gang befolket det stedet... 'I lang tid gikk jeg til sengs tidlig. Noen ganger, når jeg hadde slukket stearinlyset, pleide øynene mine å lukke seg så raskt at jeg knapt hadde tid til å si 'jeg skal sove.' En halvtime senere ville tanken på at det var på høy tid å sove vekke meg; jeg forsøkte å legge boken fra meg som jeg forestilte meg fortsatt var i hendene mine, og å blåse ut lyset; jeg hadde hele tiden vært i tankene...' Marcel Proust (1871-1922) var en fransk romanforfatter, kritiker og essayist som er mest kjent for sitt monumentale verk 'La Recherche du Temps Perdu' (1913-1927). Han betraktes av engelske kritikere og forfattere som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i litteraturen.
