Herodots 'Historier' regnes i dag som grunnverket for historie i vestlig litteratur. Verket ble skrevet i 440 f.Kr. på den ioniske dialekten av klassisk gresk, og fungerer som en viktig dokumentasjon av eldgamle tradisjoner, politikk, geografi og kulturelle sammenstøt som var kjent i Vest-Asia, Nord-Afrika og Hellas på denne tiden. 'Historier' representerer også en av de tidligste beretningene om det persiske imperiets oppgang, samt hendelsene og årsakene bak de grekisk-persiske krigene mellom Achaimenid-riket og de greske bystatene på 500-tallet f.Kr. Verket ble på et tidspunkt delt inn i de ni bøkene som finnes i moderne utgaver, og disse er konvensjonelt oppkalt etter de ni Muser.
