Giordano Bruno (1548-1600) var en italiensk prelat, poet, filosof og astronom. Hans livslange søken etter sannhet og kunnskap førte ham på en sti som til slutt resulterte i hans tragiske ende; han ble dømt for kjetteri og magi av inkvisisjonen, og den romerske guvernøren dømte ham til døden på bålet. Den 12. mars 2000 uttalte pave Johannes Paul II, etter konsultasjon med det pavelige kulturrådet og en teologisk kommisjon, at denne henrettelsen nå kunne betraktes som en urett fra kirkens perspektiv. I verket 'Von der Ursache dem Princip und dem Einen' utforsker Bruno fundamentale spørsmål om universets opprinnelse og essensen av det guddommelige. Han mente at alt i naturen stammer fra en guddommelig enhet av materie og mørke. Samtidig som han skiller Gud fra verden, med en tendens mot en pantheistisk forståelse, argumenterer han for at Gud er til stede i alt. Brunos ideer forutsetter mange tanker som senere ble utviklet av kjente filosofer som Gottfried Wilhelm Leibniz og Baruch de Spinoza. Gjennom sitt arbeid utfordret han det tradisjonelle geosentriske verdensbildet, og foreslo at verden og menneskeheten var resultatet av en unik 'ulykke'. Dette verket er ikke bare en dyptgående filosofi, men også et vitnesbyrd om mot og intellektuel nysgjerrighet som overskred grensene til sin tid.
