I sin innflytelsesrike bok, hevder filosofen Roman Krznaric at vår hjerne er naturlig predisponert for sosiale forbindelser, og empati er kjernen i hvem vi er som mennesker. Krznaric argumenterer for at vi, ettersom vi forlater en epoke preget av introspeksjon, vil oppleve at empati blir avgjørende for fundamentale sosiale endringer. Dette verket fungerer dermed som et manifest for en revolusjon der følelsesmessig forståelse og medfølelse står sentralt.
