I slutten av 1888, kun uker før hans totale sammenbrudd, begynte Nietzsche (1844-1900) å skrive sin selvbiografi, og 'Ecce Homo' står som et av de mest fascinerende og samtidig bisarre verkene innen sjangeren. I dette ekstraordinære arbeidet utforsker Nietzsche sitt liv, sitt forfatterskap og sin utvikling som filosof. Han gransker heltene han har identifisert seg med, de han har kjempet mot, og de han har overvunnet – inkluderende Schopenhauer, Wagner, Sokrates og Kristus. Videre forutsier han den katastrofale virkningen av sin 'kommende åpenbaring av alle verdier'. Både selvfeirende og selvironisk, dyptgående og merkelig, gir 'Ecce Homo' det endelige og definitive uttrykket for Nietzsches hovedsynspunkter, og verket fungerer som hans testament.
